For meg er dette med å bruke en blogg noe helt ukjent. Ikke noe spesielt med det. Jeg mener, det meste er ukjent. For meg og sikkert for alle andre også.
I ungdomsåra skulle jeg bli forfattere. Helst lyriker. Da kunne
jeg skrive uforståelig tekster om et eller annet. Så kunne jeg fremstå som en uforståelig, og litt ufordragelig person- lure fok til å tru at jeg forsto mer enn andre.
Men det blåser kaldt på toppene og det
kan bli en ensom affære.
Dermed forlot jeg ordet til fordel for vakre, forståelige bilder - noe jeg kastet bort tiden med i mange år.